Eritreisk asylprest: –

Norge presser flyktningene

inn i smuglernes hender

Mussie Zerai var båtflyktningenes «hot-line» da tusenvis druknet i Middelhavet.

Nå frykter han konsekvensene av Norges nye asylinnstramming.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 21.11.2018 08.51.55

Den katolske presten Mussie Zerai ble kjent som en «nødhjelpssentral» under flyktningkrisen i 2015. Engstelige båtflyktninger ringte ham før de skulle krysse Middelhavet, eller når båtene holdt på å kantre. Da kontaktet Zerai kystvakten og fortalte hvor de befant seg. For dette arbeidet ble han nominert til Nobels fredspris.

Denne uken har 43-åringen vært i Norge for å møte eritreiske asylsøkere. Mange bekymrer seg over en ny innstramming i lovverket, forteller han. Etter at den tidligere strengt bevoktede grensa mellom Eritrea og Etiopia åpnet igjen i sommer, har tusenvis grepet sjansen og rømt landet.

Et resultat er at den norske ambassaden i Etiopias hovedstad Addis Abeba har opplevd stor pågang fra eritreere som ønsker familiegjenforening. Derfor ble det nylig bestemt at søkere skal henvises til ambassaden i Sudans hovedstad Khartoum, som har ansvaret for slike saker. Dette er uansvarlig, mener Zerai.

Les også: – EUs migrasjonsavtale med Sudan er feilslått

Farlig reise

– De fleste eritreerne som befinner seg i Etiopia, har aldri hatt pass og krysset grensa til Etiopia ulovlig. Om man ber dem reise videre til Sudan, blir de nødt til å betale smuglere for å klare reisen, sier han.

Grensa mellom Sudan og Etiopia er fortsatt strengt bevoktet og veien til Khartoum farlig. I menneskesmuglernes vold risikerer flyktningene å bli ranet, kidnappet eller misbrukt, forteller Zerai.

– Man burde finne andre måter å gjøre dette på. For eksempel kunne flyktningene startet søknadsprosessen hos FN i Addis, eller hos organisasjoner som Flyktninghjelpen, som kunne videresendt dokumentasjonen til Khartoum.

Da NTB omtalte regelendringen forrige uke, forklarte UDs kommunikasjonssjef Frode Andersen at ambassaden Khartoum av praktiske årsaker fikk ansvar for familiegjenforeningssaker da ambassaden i Eritrea ble lagt ned i 2013.

Den gangen var Sudans hovedstad lettest tilgjengelig for eritreiske borgere. I lys av fredsavtalen mellom Eritrea og Etiopia kan det ifølge Andersen bli aktuelt å gjøre en ny vurdering, men at dette kan ta tid.

– En eventuell endring av søknadssted vil ta tid å implementere, da den nødvendiggjør endringer både i stillingsoppsett og kompetanse på ambassadene, sa han til NTB, som omtalte saken sist uke.

Flyktet som 14-åring

Mussie Zerai flyktet selv til Italia da han var fjorten år. Han ville slippe unna militærtjenesten, som har ubestemt varighet i Eritrea. I Roma ble han tolk for en prest som hjalp flyktninger, og Zerai fortsatte å hjelpe flyktninger da han ble prest selv.

Da flyktningkrisen for alvor brøt ut, ble Zerai kjent som mannen man ringte til om man fikk problemer. For det Zerai problemer selv. På ett tidspunkt ble presten etterforsket for menneskesmugling av italienske myndigheter, uten at det ble tatt ut tiltale.

Fortsatt ringer fortvilte flyktninger til Zerai for å få hjelp. Særlig fra de famøse flyktningleirene i Libya, som kontrolleres væpnede grupper uten tilsyn fra FN. Disse leirene er et resultat av vestens inhumane flyktningpolitikk, mener presten.

– Europa er bare opptatt av å sperre folk ute, stenge grensene, flytte grensene inn i Afrika. I dag er ikke Europas yttergrense Lampedusa lenger, det er Niger og Tsjad, sier han.

Zerais løsning er likevel ikke å åpne grensene mot Europa. Tvert imot.

Hjelp i nærområdene

– Europeiske land bør gjøre det de kan for å gi flyktningene et trygt og verdig liv i nærområdene. De som vurderer å flykte, bør heller jobbe for å forandre situasjonen i hjemlandet sitt, sier han.

Les også: Fredsavtale skaper ny flyktningebølge

Europa bør støtte dem i kampen og gi de som har flyktet, hjelp og beskyttelse i nærområdene, med skolegang, helsetilbud og muligheter til jobb, i påvente av at situasjonen hjemme blir bedre.

– De som trenger det aller mest, bør hjelpes til Europa, sier han.

Zerai tror riktignok ikke flyktningstrømmen fra hans eget hjemland vil avta med det første. I motsetning til i Etiopia, hvor statsminister Abiy Ahmed har satt i gang en rekke reformer, er situasjonen i Eritrea uendret, presiserer Zerai.

– Grensene er åpnet og mange varer er blitt billigere. Men folket vårt forventer mer frihet, rettferdighet og avmilitarisering av samfunnet. De unge menn og kvinner som tjenestegjør må få reise hjem. Vi trenger en fungerende rettsstat og en regjering som respekterer grunnloven, sier han.

– Etiopia hadde grunnlov, nasjonalforsamling, pressefrihet og valg før Ahmed startet reformene. Selv om det demokratiet var begrenset, var Etiopia likevel annerledes. Statsministeren hadde et grunnlag å bygge på. Eritrea må starte fra null.

domenica 23 dicembre 2018

Norge presser flyktningene inn i smuglernes hender